Supplerende cellegiftbehandling

Behandlingen består av 6 måneder med cellegift. Alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer spiller inn på valg av cellegift. Det er viktig at behandlingen ikke starter for tidlig, så man rekker å komme seg tilstrekkelig etter kirurgi. Eventuelt vekttap bør korrigeres, så man er i best mulig form. Ofte er det lurt å få råd og veiledning fra ernæringsfysiolog og fysioterapeut for å restituere seg raskest mulig etter operasjonen.

Cellegift gir generelt bivirkninger i form av økt risiko for infeksjon, hårtap, kvalme og endret avføringsmønster. Avhengig av hvilken cellegift man får, kan man også få andre bivirkninger som det er viktig å gjøre seg kjent med før man starter behandlingen. Noen av bivirkningene kan vi i dag forebygge eller lindre veldig effektivt, som for eksempel kvalme, der vi i dag har langt bedre medisiner enn for bare noen få år siden.

Cellegiftbehandlingen bør starte innen 12 uker (3 måneder) fra operasjonstidspunktet for at den effektivt skal redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Vanlige regimer i Norge er FOLFIRINOX og GEMCAP, og behandlende kreftlege og kreftsykepleier kan gi deg nærmere informasjon om disse. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hvordan behandlingen gjennomføres, hvilke mulige bivirkninger den kan gi, og når du bør kontakte helsepersonell. I blant er det ønskelig at pasienten får operert inn en veneport innunder huden i forkant, for at det skal være enklere å få gitt cellegiften direkte inn til en større blodåre slik at medikamentet skal irritere blodåren i minst mulig grad. Ofte tas det også en blodprøve i forkant av at man starter behandling med cellegift (f.eks. DPYD eller UGT1A1) for å undersøke om du har normal eller langsom omsetning av cellegift, slik at dosen kan tilpasses individuelt til deg. Underveis i cellegiftbehandlingen vil det normalt tas blodprøver omtrent hver annen uke for å se at du har normalt immunforsvar og blodplater og at det ikke oppstår tegn til infeksjon eller andre tilstander som man bør ta hensyn til.

I noen tilfeller gis slik tilleggsbehandling med cellegiften før operasjon i stedet, og dette vil vanligvis være begrunnet i at det i ditt tilfelle da blir lettere å operere bort all kreftsykdommen enn om man hadde operert deg direkte. Slik cellgiftbehandling før operasjon kalles ofte neoadjuvant behandling. Vanlige regimer er da FOLFIRINOX og GnP, og det kan bli aktuelt å gi noe cellegiftbehandling før operasjon og noe behandling etter operasjon. Dette kaller man i blant perioperativ behandling.

Alle de nevnte cellegiftregimene er kombinasjonsbehandlinger med flere cellegifter gitt samtidig. Slike kombinasjonsregimer har vist best effekt mot kreft i bukspyttkjertelen. I blant velger man likevel å behandle med kun ett enkelt stoff, eller med reduserte doser av kombinasjonsregimene, spesielt hvis pasienten har annen sykdom eller behandlingen har et lindrende formål der man først og fremst ønsker å holde sykdommen i sjakk.

Lindrende cellegiftbehandling
Formålet med lindrende cellegiftbehandling er å forlenge livet med god livskvalitet. Som regel får man god sykdomskontroll og mindre sykdomsrelaterte plager når man får cellegift selv om det skulle vise seg at kreftsykdommen ikke lenger kan fjernes med operasjon. Men det er samtidig viktig å huske på at cellegift alene vil ikke kurere bukspyttkjertelkreft, og dermed vil kreftcellene før eller siden bli resistente mot behandlingen slik at man vil måtte vurdere å skifte til en ny type cellegift, såfremt man fortsatt er i stand til å motta det. Det er altså da ikke om å gjøre å få mest mulig kreftbehandling, men tilstrekkelig behandling så man slår tilbake sykdommen og opprettholder god livskvalitet. Ofte vil man begynne med å gi relativt intens behandling de første månedene, og deretter redusere på hyppighet og intensitet i cellegiftkurene, og gjerne legge inn pauser i ferier og ved andre anledninger, slik at man oppnår best mulig liv i denne verdifulle tiden man har før sykdommen dessverre før eller senere tar overhånd. Mens man ennå har god sykdomskontroll kan det også være verd å undersøke med en prøve av svulsten hvorvidt det vil være mulig å gi mer genetisk rettet persontilpasset behandling når den tid kommer at standard behandling ikke lenger virker. I Norge har vi en nasjonal studie (IMPRESS) der slik behandling kan vurderes.

Selv om cellegiften kan fjerne kreftrelaterte plager, er det også vanlig å merke bivirkninger av behandlingen, og intensiteten i behandlingen må derfor balanseres mot disse, samtidig som vi i dag heldigvis har mange gode medisiner for å forebygge eller redusere plager av cellegift. Du bør ha god dialog med behandlende lege, sykepleiere og andre som bistår deg (for eksempel kreftkoordinator i bydelen og fastlegen).

For lindrende cellegiftbehandling er FOLFIRINOX eller GnP i dag standard behandling, eventuelt andre stoffer hvis disse regimene gir uønskede bivirkninger.

Virkningen av cellegiftbehandlingen vurderes med CT og klinisk undersøkelse hos behandlende lege. Iblant er det gode markører som kan benyttes i en vanlig blodprøve (f.eks. CA19-9 eller CEA) som også kan gi en god pekepinn på om kreftbehandlingen er effektiv.