Lurer du på hva pancreaskreft er?
Her finner du informasjon som kan være til hjelp om du eller noen du
kjenner har blitt diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen.
Hopp til innhold
Pancreaskreft er en alvorlig sykdom.
Informasjon du kan stole på!
Undersøkelse og diagnose
Utredning ved kreft i bukspyttkjertel
Skopier – kikkertundersøkelser
Celle- og vevsprøvetaking
Bildediagnostiske undersøkelser
Årsak og forebygging
Symptomer
Gulsott
Diffuse mage- og ryggsmerter
Nyoppdaget diabetes 2
Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet
Diaré
Utbredelse og overlevelse
Behandlinger
Behandling ved kreft i bukspyttkjertelen
Kirurgisk behandling ved kreft i bukspyttkjertel
Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel
Lindrende cellegiftbehandling
Lindrende behandling
Etter behandlingen
Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel
Seneffekter
Rehabilitering
Støtteapparatet
Kreftkoordinator
Kreftforeningen
Pakkeforløp
Nav
Andre tilbud
X
Pancreaskreft er en alvorlig sykdom.
Også kjent som bukspyttkjertelkreft eller pancreascancer. Dersom kreften oppdages før den har spredd seg, kan det være mulig å fjerne den ved hjelp av operasjon.
Her finner du informasjon om sykdommen, diagnostisering, utbredelse, symptomer og behandlingsalternativer.
Hvis du mangler informasjon, kan du sende oss en melding.
Informasjon du kan stole på!
Innholdet på denne siden er produsert av pasienter, pårørende og helsepersonell. All informasjon om ernæring, behandling og fysisk aktivitet blir vurdert av medisinske fagfolk og personer som selv har erfaring med bukspyttkjertelkreft.
Undersøkelse og diagnose
På denne siden finner du informasjon om utredning og diagnostiske metoder.
Utredning ved kreft i bukspyttkjertel
Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen må pasienten gjennomgå klinisk undersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser og eventuelt celle- og vevsprøvetaking. Hensikten med disse undersøkelsene er å identifisere hvilken type svulst som foreligger, kartlegge utbredelsen og eventuell spredning av svulsten, og bestemme videre behandling.
Vanlige undersøkelser ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen inkluderer:
- Blodprøver, inkludert kreftmarkøren CA19-9
- CT av bukspyttkjertelen, leveren og lungene for å undersøke om svulsten har spredt seg
- Ultralyd
- MR
- ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi)
- PET-CT kan brukes for å avklare om det er spredning til andre organer, men brukes ikke regelmessig på grunn av lav følsomhet
- Vevsprøver (biopsier) gjøres vanligvis ikke når svulsten kan fjernes operativt, men det kan forekomme i tilfeller der bildene som er tatt er usikre, eller hvis legen mener det er gunstig med cellegiftbehandling før kirurgisk behandling. En vevsprøve kan avklare hvilken type svulst det er. Det finnes flere ulike celletyper i bukspyttkjertelen som kan utvikle seg til kreft, inkludert en sjelden hormonproduserende form av kreft kalt nevroendokrin kreft. Denne formen har en annen behandling og prognose.
Skopier – kikkertundersøkelser
Kikkertundersøkelser, også kjent som skopier, kan brukes til å visualisere svulster i nærheten av ampulla Vateri – utløpet for bukspyttkjertelgang og gallegang – som vokser inn i tolvfingertarmen. Dette kan gjøres ved hjelp av endoskopi, også kjent som duodenoskopi.
Endoskopisk ultralydundersøkelse (EUS) kan også brukes til å ta vevsprøver fra området gjennom endoskopet. EUS gir svært god bildekvalitet i de delene av bukspyttkjertelen som ligger inntil tolvfingertarmen.
Celle- og vevsprøvetaking
En CT-undersøkelse av bukspyttkjertelen, mageregionen og brysthulen er ofte tilstrekkelig for å avgjøre om en pasient kan opereres eller ikke. I noen tilfeller er det imidlertid behov for å sikre en diagnose før endelig operasjon ved hjelp av celle- og vevsprøvetaking.
Pasienter som ikke skal opereres vil også kunne få utført celle- og vevsprøvetaking for å sikre en korrekt diagnose. Dette kan gjøres med endoskopisk ultralyd (EUS) ved at en nål føres gjennom endoskopet til det aktuelle området, og suger opp prøvemateriale (finnålsaspirasjonscytologi). Vevsprøvetaking anbefales for å avklare om det kan være såkalt adenocarcinom med opprinnelse i bukspyttkjertelen (bukspyttkjertelkreft) eller andre typer kreftformer som også kan oppstå i bukspyttkjertelen, for eksempel endokrine tumorer.
Celleundersøkelse av ascites kan også være diagnostisk. Hos pasienter med bukspyttkjertelkreft kan ascites være et tegn på utbredt og omfattende, inoperabel sykdom.
Bildediagnostiske undersøkelser
- Det er viktig å merke seg at selv om ultralydundersøkelse kan være sensitiv for å påvise spredning til lever og ascites, er det ikke alltid mulig å påvise svulsten i bukspyttkjertelen med denne metoden. Derfor vil andre bildediagnostiske undersøkelser, som CT og MR, ofte være nødvendige for å få en fullstendig kartlegging av svulstens utbredelse og eventuell spredning til andre organer. Vevsprøver fra primærtumoren i bukspyttkjertelen vil også være nødvendig for å fastslå en endelig diagnose og velge riktig behandlingsstrategi.
- CT er en sensitiv metode for å påvise primærtumor og spredning av kreft i bukspyttkjertelen. Ved bruk av spiralteknikk med intravenøs kontrastvæske kan CT gi god informasjon om svulstens lokale utbredelse og relasjon til omliggende kar. Metoden er spesielt egnet for å påvise innvekst i kar og karomsluttende vekst og å påvise eventuelle varianter i karanatomien. Imidlertid kan treffsikkerheten for å påvise svulsten reduseres betydelig hvis den er under 1 cm i diameter, både ved ultralyd og CT. Derfor kan det være nødvendig å utføre ytterligere undersøkelser hvis mistanken om kreft fortsatt er til stede selv om CT ikke påviste noe.
- MR av bukspyttkjertelen med intravenøs kontrastvæske kan gi nyttig informasjon om tumors utbredelse og eventuelle innvekst i kar, spesielt i tilfeller der CT ikke gir tilstrekkelig informasjon. MR-undersøkelsen kan også være spesielt nyttig for å evaluere om det er mulig å fjerne svulsten kirurgisk (resektabilitet). MRCP kan gi god fremstilling av galleganger og bukspyttkjertelgang og kan være nyttig for å avklare om det er tilstopping eller utvidelse av disse strukturene på grunn av en mulig svulst eller en annen årsak. Generelt er valget av bildediagnostisk undersøkelse avhengig av den kliniske situasjonen og tilgjengeligheten av ulike modaliteter.
- Det anbefales å utføre røntgenundersøkelse av brystkassen tidlig i utredningen, selv om spredning til lungene er relativt sjelden ved bukspyttkjertelkreft. I tvilstilfeller kan det være nødvendig å utføre en CT-undersøkelse av brystkassen for å få en mer nøyaktig diagnose.
- PET-CT kan avklare om det er fjernspredning hos utvalgte pasienter med potensielt resektabel sykdom. Undersøkelsen kan brukes i differensial diagnostikk (autoimmun betennelse i bukspyttkjertelen, kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, lymfekreft).
- Ultralydundersøkelse av buken er vanligvis første undersøkelse ved mistenkt kreft i bukspyttkjertelen. Undersøkelsen er god til å påvise eventuell spredning til lever (levermetastaser) eller unormalt mye væske i bukhulen (ascites) som tegn på spredning utenfor bukspyttkjertelen. Dersom ultralyd viser spredning til lever og vevsprøver herfra stadfester bukspyttkjertelkreft, er det ikke nødvendig med ytterligere analyse av vevsprøver fra primærtumor i bukspyttkjertelen.
Årsak og forebygging
Bukspyttkjertelkreft kan ha ulike årsaker, og langvarig kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen (pankreatitt) og livsstilsfaktorer som røyking og overvekt kan øke risikoen for å utvikle sykdommen. Arvelig kreft i bukspyttkjertelen er sjeldent.
Selv om det ikke finnes noen garanti mot å utvikle kreft, kan vi ta noen valg som reduserer risikoen. Det viktigste man kan gjøre for å forebygge kreft er å unngå tobakk, spise en sunn og variert kost, være fysisk aktiv og beskytte huden mot solskader.
Vil du lære mer om forebygging av kreft, kan du besøke kreftforeningen.no og helsenorge.no.
Symptomer
Bukspyttkjertelkreft er kjent for å ha få og diffuse symptomer, som ofte fører til at kreften blir oppdaget sent.
Noen av symptomene som kan oppstå ved bukspyttkjertelkreft er:
- Gulsott
- magesmerter
- diaré/løs avføring med ufordøyd mat
- nyoppstått diabetes type 2
- vekttap, slapphet, uvelhetsfølelse
- væske i buken (ascites)
Det er viktig å være oppmerksom på at disse symptomene også kan være tegn på andre tilstander, og ikke nødvendigvis bukspyttkjertelkreft.
Kreftforeningen anbefaler å oppsøke lege dersom symptomene vedvarer i over tre uker. Du kan finne mer detaljert informasjon på Kreftforeningens og Helsenorge sine nettsider.
Gulsott
Når svulsten ligger i bukspyttkjertelens øvre del og trykker mot gallegangen, kan det føre til at gallen ikke tømmes ut i tarmen via gallegangen. Dette fører til en opphopning av bilirubin i blodet, som igjen fører til gulsott. Gulsott kan også gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.
Det er viktig å merke seg at det finnes mange andre årsaker til gulsott også, så det er viktig å oppsøke lege for å få en riktig diagnose.
Vil du vite mer om bukspyttkjertelkreft kan du lese på kreftforeningen.no og helsenorge.no.
Diffuse mage- og ryggsmerter
Magesmertene ved bukspyttkjertelkreft kan også oppleves som verkende eller kramper. Smertene kan være konstant til stede eller komme og gå over tid.
De kan også forverres etter å ha spist eller drukket, spesielt fet mat eller alkoholholdige drikker.
Smertene kan også spre seg til andre deler av magen eller kroppen, som for eksempel brystet eller lårene. Det er viktig å være oppmerksom på magesmerter som varer over tid og kontakte lege dersom du opplever dette.
Nyoppdaget diabetes 2
Kan være første symptom på bukspyttkjertelkreft.
Det er uklart hvorfor noen utvikler sukkersyke.
Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet
En kombinasjon av vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned opptil 10 kilo.
Redusert matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, energirike måltider og tilsetninger i maten. Noen trenger også tilskudd av fordøyelsesenzymer (Creon) som tas med maten.
Diaré
Bukspyttkjertelen produserer enzymer som er viktige for nedbrytningen av fett i tarmen.
Hvis svulsten blokkerer utgangen fra bukspyttkjertelen, kan ikke disse enzymene komme ut i tarmen, og fettet vil ikke bli nedbrutt på samme måte som normalt. Dette kan føre til løse avføringer som ofte er fettholdige og kan flyte i toalettskålen.
Utbredelse og overlevelse
Prognosen for bukspyttkjertelkreft avhenger av sykdommens stadium og om den har spredd seg til andre organer ved diagnosetidspunktet. I Norge fikk rundt 800 personer diagnosen i 2015, og sykdommen er like vanlig blant kvinner og menn. Personer under 50 år er sjelden rammet av sykdommen.
Dessverre er bukspyttkjertelkreft en av kreftformene med lav overlevelse, og det har ikke vært noen betydelig forbedring i overlevelsesraten de siste årene. Gjennomsnittlig overlevelse for pasienter som ikke gjennomgår operasjon er mindre enn ett år. Derfor er det svært viktig å øke forskningsinnsatsen på denne sykdommen.
Vil du lese mer, kan du finne utfyllende informasjon på
Behandlinger
Behandling ved kreft i bukspyttkjertelen
Kirurgisk fjerning av tumoren er den eneste muligheten for helbredelse av bukspyttkjertelkreft. På grunn av det begrensede antallet pasienter som er aktuelle for operasjon, behandles disse pasientene vanligvis ved spesialiserte kompetansesentre med tverrfaglige team både internasjonalt og i Norge.
Stråle- og cellegiftbehandling brukes ikke rutinemessig før operasjon i Norge. Slik behandling brukes kun i rammen av kontrollerte studier i påvente av mer fullstendige resultater.
Bukspyttkjertelkreft har tradisjonelt blitt ansett som en tumorform som er motstandsdyktig mot cellegift, men flere studier de siste årene har vist økt overlevelse og bedre livskvalitet med cellegiftbehandling.
Kirurgisk behandling ved kreft i bukspyttkjertel
Ved kreft i bukspyttkjertelen der svulsten kan fjernes kirurgisk, kan følgende prosedyrer være aktuelle:
- Whipples operasjon (pankreatikoduodenektomi) – Dette innebærer kirurgisk fjerning av hodepartiet i bukspyttkjertelen, tolvfingertarmen, deler av galleveiene og ofte også deler av magesekken.
- Distal pankreasreseksjon – Dette er kirurgisk fjerning av kroppen og halen til bukspyttkjertelen.
- Total pankreatektomi – Dette er kirurgisk fjerning av hele bukspyttkjertelen, og det er bare aktuelt i svært spesielle tilfeller.
Symptomlindrende avlastning av galleveiene og/eller bukspyttkjertelgangen kan utføres ved hjelp av en endoskopisk anlagt stent/rørformet protese (ERCP-teknikk). Dette gjelder vanligvis plagsomme symptomer ved gulsott på grunn av avklemming av gallegangen fra svulsten i bukspyttkjertelen. Endoskopet blir ført ned gjennom spiserøret og magesekken til tolvfingertarmen, hvor utløpet for galle- og bukspyttkjertelgangen befinner seg.
Mindre svulster kan i noen tilfeller fjernes ved ERCP. En elektrisk slynge føres inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området (endoskopisk slyngereseksjon).
De fleste pasienter med kreft i bukspyttkjertelen opplever betydelig vekttap og ofte underernæring. Tiden før operasjon kan brukes til å gi ernæringstilskudd, for å forbedre væske-, elektrolytt- og energibalansen. K-vitamin gis alltid før operasjon til pasienter med gulsott og forlenget blødningstid.
Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel
Supplerende cellegiftbehandling kan være en del av behandlingen for kreft i bukspyttkjertelen. Behandlingen består vanligvis av 6 måneder med cellegift, men valg av cellegift avhenger av pasientens alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer. Det er viktig at behandlingen ikke starter for tidlig, slik at pasienten rekker å komme seg tilstrekkelig etter kirurgi. Det kan være lurt å få råd og veiledning fra en ernæringsfysiolog og en fysioterapeut for å restituere seg raskest mulig etter operasjonen.
Cellegiftbehandling kan gi bivirkninger som økt risiko for infeksjon, hårtap, kvalme og endret avføringsmønster. Bivirkningene varierer avhengig av hvilken cellegift man får, og det er viktig å gjøre seg kjent med dem før behandlingen starter. Noen bivirkninger kan forebygges eller lindres veldig effektivt, som for eksempel kvalme, der det finnes bedre medisiner enn for bare noen få år siden.
Behandlingen bør starte innen 12 uker fra operasjonstidspunktet for at den effektivt skal redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Vanlige regimer i Norge er FOLFIRINOX og GEMCAP, og behandlende kreftlege og kreftsykepleier kan gi nærmere informasjon om disse. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hvordan behandlingen gjennomføres, hvilke mulige bivirkninger den kan gi og når man bør kontakte helsepersonell.
I noen tilfeller gis slik tilleggsbehandling med cellegiften før operasjon i stedet, og dette vil vanligvis være begrunnet i at det i ditt tilfelle da blir lettere å operere bort all kreftsykdommen enn om man hadde operert deg direkte. Slik cellgiftbehandling før operasjon kalles ofte neoadjuvant behandling. Vanlige regimer er da FOLFIRINOX og GnP, og det kan bli aktuelt å gi noe cellegiftbehandling før operasjon og noe behandling etter operasjon. Dette kaller man iblant perioperativ behandling.
Alle de nevnte cellegiftregimene er kombinasjonsbehandlinger med flere cellegifter gitt samtidig. Slike kombinasjonsregimer har vist best effekt mot kreft i bukspyttkjertelen. Iblant velger man likevel å behandle med kun ett enkelt stoff eller med reduserte doser av kombinasjonsregimene, spesielt hvis pasienten har annen sykdom eller behandlingen har et lindrende formål der man først og fremst ønsker å holde sykdommen i sjakk.
Lindrende cellegiftbehandling
Formålet med lindrende cellegiftbehandling er å forlenge livet med god livskvalitet. Behandlingen gir vanligvis god sykdomskontroll og mindre plager relatert til kreftsykdommen, selv om det ikke lenger er mulig å fjerne svulsten kirurgisk. Det er viktig å huske at cellegift ikke vil kurere bukspyttkjertelkreft og at kreftcellene før eller senere vil bli resistente mot behandlingen. Dermed vil man måtte vurdere å skifte til en ny type cellegift, så lenge man fortsatt er i stand til å motta det. Det er viktig å oppnå tilstrekkelig behandling for å slå tilbake sykdommen og opprettholde god livskvalitet, og ikke om å gjøre å få mest mulig kreftbehandling. Ofte starter man med relativt intens behandling i begynnelsen og reduserer på hyppighet og intensitet i cellegiftkurene etter hvert. Mens man ennå har god sykdomskontroll, kan det også være verdt å undersøke med en prøve av svulsten om det vil være mulig å gi mer genetisk rettet persontilpasset behandling når standard behandling ikke lenger virker. I Norge kan slik behandling vurderes gjennom en nasjonal studie (IMPRESS).
Bivirkninger av cellegiftbehandling er vanlig, men det finnes mange gode medisiner for å forebygge eller redusere disse. Intensiteten i behandlingen må balanseres mot bivirkningene, og det er viktig å ha god dialog med behandlende lege, sykepleiere og andre som bistår deg, for eksempel kreftkoordinator i bydelen og fastlegen.
FOLFIRINOX eller GnP er i dag standard behandling for lindrende cellegiftbehandling, men det kan være aktuelt å gi andre stoffer hvis disse regimene gir uønskede bivirkninger. Virkningen av cellegiftbehandlingen vurderes med CT og klinisk undersøkelse hos behandlende lege. Det finnes også markører som kan benyttes i en vanlig blodprøve (f.eks. CA19-9 eller CEA) som kan gi en god pekepinn på om kreftbehandlingen er effektiv.
Lindrende behandling
Cirka 15% av pasientene med bukspyttkjertelkreft har en svulst som kan fjernes kirurgisk på diagnosetidspunktet. De resterende 85% av pasientene vil få symptomlindrende behandling. Det er viktig å huske at de fleste som blir operert vil få tilbakefall.
Noen av de symptomlindrende behandlingene som kan være aktuelle er:
- Smertelindring med plexus cøliacus-nevrolyse
- Deling av nerve (nervi splanchnici) som leder smerteimpulser fra bukspyttkjertelen (splanknikusreseksjon). Dette inngrepet har vist gode resultater umiddelbart og uten bivirkninger.
- Strålebehandling kan gi smertelindring hos noen pasienter med omfattende spredning og smerter som er vanskelig å behandle, men effekten kan ta flere uker å inntreffe.
- Forsnevring på grunn av svulster som klemmer på magesekk/tolvfingertarm kan behandles.
- Plagsomme symptomer ved gulsott kan behandles med galledrenasje.
I utvalgte tilfeller kan lindrende cellegiftbehandling (gemcitabin) være aktuelt for pasienter med utbredt sykdom.
Etter behandlingen
Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel
Etter at svulsten er analysert av en patolog, vil man få tilbud om en samtale med en kirurg som vil gå gjennom rapporten fra patologen (histologisvaret) og gi informasjon om eventuell videre behandling og kontroller. Det anbefales å ha kontroller hos fastlegen hver 3. til 4. måned for å følge med på pasientens vekt, og for å oppdage eventuell svikt i funksjonen til bukspyttkjertelen som kan føre til diabetes eller enzymmangel.
Hvis pasienten har gjennomgått en Whipples operasjon og en del av magesekken er fjernet, kan noen trenge en B12-vitaminsprøyte hver 3. måned. Hvis hele bukspyttkjertelen er fjernet, bør pasienten følges opp av en spesialist innen diabetes (endokrinolog) på grunn av risikoen for insulin-overdosering.
Seneffekter
Selv om du har blitt behandlet for bukspyttkjertelkreft, kan livet fortsatt være utfordrende både mentalt og fysisk. Mange opplever en reduksjon i yteevne og energinivå, noe som kan påvirke arbeidsevnen og arbeidslivet over tid. Det er også vanlig å oppleve senfølger etter behandling, som for eksempel fatigue (unormal tretthet). Disse senfølgene kan vedvare lenge etter at behandlingen er avsluttet.
Det er viktig å være åpen og ærlig om utfordringene du møter etter behandling, og å søke hjelp og støtte fra helsepersonell, familie og venner. Det finnes også ulike tilbud og ressurser for kreftoverlevere, som kan gi støtte og veiledning til å takle utfordringene man møter. Å ta vare på egen helse og velvære, ved å spise sunt, trene og ha en aktiv livsstil, kan også bidra til å øke livskvaliteten etter behandling for bukspyttkjertelkreft.
Her kan du lese mer om fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter:
Rehabilitering
Rehabilitering er en form for hjelp og trening som hjelper en person å komme tilbake til hverdagen så raskt og effektivt som mulig etter en sykdom eller behandling. Rehabilitering kan også hjelpe til med å håndtere de endringene som følger med sykdommen og behandlingen.
Pusterommet er et tilbud til pasienter som har fått en alvorlig diagnose og deres pårørende. Her kan man få tilbud om ulike former for støtte og aktiviteter for å takle situasjonen man er i.
Montebellosenteret tilbyr opphold for kreftpasienter og deres pårørende, der fokuset ligger på rehabilitering og mestring av hverdagen etter kreftbehandling. Her kan man delta på ulike aktiviteter og kurs, og få hjelp av fagpersoner som fysioterapeuter, ernæringsfysiologer og psykologer.
Prosjektet «Raskere tilbake» er et tilbud om rehabilitering for pasienter som er sykmeldt på grunn av sykdom eller skade. Målet er å få pasientene raskere tilbake til arbeidslivet ved å gi dem trening og hjelp til å håndtere sine utfordringer på en effektiv måte.
Støtteapparatet
Her finner du diverse linker og annen informasjon om det utvidede støtteappratet som er tilgjengelig for de med pancreaskreft.
Kreftkoordinator
En kreftkoordinator kan være til stor hjelp for personer med pancreaskreft og deres pårørende. Koordinatoren har oversikt over relevante tilbud og tjenester som finnes i ditt nærområde og kan gi deg informasjon, råd og veiledning om alt fra diagnose og behandling til rehabilitering og lindring av symptomer. Det er både pasienter og pårørende som kan få hjelp av en kreftkoordinator.
Hvis du ønsker å kontakte en kreftkoordinator i din kommune, kan du finne mer informasjon på kommunens nettside. Kreftforeningen har også en del informasjon og linker til mange kommuner som kan være til hjelp.
Kreftforeningen
Kreftforeningen har mange forskjellige tilbud for personer som er rammet av kreft og deres pårørende. Du kan finne mer informasjon om disse tilbudene ved å klikke på lenkene nedenfor.
Kreftlinjen er en telefon- og chattetjeneste som betjenes av spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan gi råd, veiledning og støtte til personer som er rammet av kreft og deres pårørende. Åpningstidene for Kreftlinjen er:
Mandag til torsdag fra kl. 9.00 til 20.00
Fredag fra kl. 9.00 til 15.00.
Tjenesten er stengt på lørdager og søndager.
Du kan kontakte Kreftlinjen på telefon eller via chat.
Vardesenteret er en nasjonal møteplass for kreftrammede og deres pårørende, hvor man kan få støtte og hjelp til å håndtere situasjonen.
Tilbudene kan variere fra sted til sted, så det er lurt å sjekke hjemmesiden for nærmere opplysninger om tilbudene på ditt hjemsted.
Kreftforeningens hovedside kan også gi mer informasjon om dette: Kreftforeningen
Pakkeforløp
Hvis legen mistenker at du har kreft, skal du henvises til et pakkeforløp for kreft. Dette forløpet er standardisert og nasjonalt, og formålet er å gi deg og dine pårørende trygghet og forutsigbarhet.
Målet med pakkeforløpet er å bidra til en rask utredning og behandlingsstart, uten unødvendig ventetid. Pakkeforløpet omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.
Det beskriver også rehabilitering, symptomlindrende behandling (palliasjon), støttebehandling og sykepleie.
Du kan lese mer om pakkeforløpet her:
Andre tilbud
Her kan du finne mer informasjon om Pusterommene og tilbudet Raskere Tilbake.
Klikk på linkene for å lese mer:
Ta kontakt!
Bruk skjemaet nedenfor for å sende oss en melding.
Vi ber om at du ikke sender noen spørsmål vedrørende din behandling eller noen personsensitive detaljer.
All slik kommunikasjon må gjøres direkte med din fastlege.