Ny forskning om hvorfor kreft oppstår i bukspyttkjertelen
Artikkelen av frivillig journalist, Annette Münch
– Cellene i kroppen må endre seg for at en kreftsvulst skal begynne å vokse. Målet med å forstå mer av hvorfor bukspyttkjertelkreft oppstår i utgangspunktet, sier professor Anders Molven.
Han er ansatt ved Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen og leder et forskningsprosjekt på kreft i bukspyttkjertelen, også kalt pancreaskreft.
– Kunnskap om hvorfor kreften oppstår i utgangspunktet, er en forutsetning for at vi skal bli bedre på forebygging, tidlig diagnostikk og behandling av sykdommen, sier Molven. – Vi vet at bestemte genetiske endringer kan påvises i forstadier til kreftcellene, men vi vet også det trengs flere enn én slik endring eller mutasjon før cellenes vekst kommer ut av kontroll.
Molven forteller at forskningsgruppen hans spesielt er interessert i et gen som danner et av bukspyttkjertelens fordøyelsesenzymer.
– Mutasjoner i dette genet kan forårsake både diabetes og kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Vår hypotese er at forandringer i det samme genet også kan bidra til å drive kreftutviklingen fremover.
Molven og forskningsgruppen har utviklet en ny musemodell til forskningen. Der har de endret fordøyelsesenzymet på en måte som de mener kan stimulere kreftutvikling.
– Disse musene krysser vi med mus som har en mutasjon som er vanlig i forstadiene til bukspyttkjertelkreft. Hver for seg får ikke musene kreft, men vi vil undersøke om avkommet, som arver begge endringene, utvikler sykdommen.
Overvekt og bukspyttkjertelkreft
Også i et annet forskningsprosjekt i Bergen studerer man bukspyttkjertelkreft ved hjelp av musemodeller. Dette prosjektet ledes av professor Nils Halberg ved Institutt for biomedisin. Han er spesielt interessert i sammenhengen mellom overvekt og kreft.
– Det er velkjent at risikoen for mange kreftformer øker hos overvektige personer, forteller Halberg. – Dette gjelder også for bukspyttkjertelkreft, og vi prøver å forstå hvorfor. Vi har latt musene våre få enten vanlig fôr eller fettrik kost. Resultatet ble to forsøksgrupper: normalvektige og overvektige dyr. Deretter ble celler fra bukspyttkjertelkreft overført til begge gruppene.
Halberg og medarbeiderne hans fant at svulstene vokste raskest i de overvektige musene. Nå er svulstene tatt ut, og de er i ferd med å sammenligne gruppene og finne ut hva som har skjedd helt ned på molekylnivå. Hvilke endringer i kreftcellene er spesifikke for de overvektige musene? Kan dette si noe om hvorfor overvektige personer lettere får bukspyttkjertelkreft?
Strengere regler for forsøksdyr
Bruk av dyr i forskning er kontroversielt, og de siste årene har reglene for bruk av forsøksdyr blitt strengere. Men fortsatt er det slik at mus regnes som helt uvurderlig innen kreftforskning.
Professor Molven understreker at mange av prosessene som kreft involverer, rett og slett ikke lar seg gjenskape i enkeltceller.
– Kreft er mye mer enn det som skjer i hver enkelt kreftcelle. Sykdommen oppstår i et samspill mellom kreftcellene, immunsystemet, bindevevet og mye annet i kroppen. Men vi kan ikke gjøre eksperimentene som vi har fortalt om her, på mennesker. Skal vi klare å komme videre i forståelsen av bukspyttkjertelkreft, er vi helt nødt til å bruke forsøksdyr. Det er også en forutsetning for ny kreftbehandling at den først er testet ut på dyremodeller, sier Molven.
Økt interesse for bukspyttkjertelkreft
Prosjektene til Molven og Halberg inngår i aktivitetene til KNEP, Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for pancreaskreftforskning. Pilotprosjektet til Molvens studie av fordøyelsesenzymer ble igangsatt takket være midler fra KNEP. Dette ga resultater som gjorde at han etterpå kunne søke Kreftforeningen om en større bevilgning.
– Men KNEP har stor verdi utover det rent økonomiske, sier Molven. – Da jeg begynte å interessere meg for bukspyttkjertelkreft for to tiår siden, var det bare en håndfull personer som forsket på sykdommen i Norge. På det siste nasjonale møtet til KNEP i fjor høst, var over femti fagpersoner samlet.
Han mener det er svært verdifullt å kunne diskutere og samarbeide om prosjektene i et nettverk av andre forskere.
– Arbeidet som Caroline Verbeke og de andre ildsjelene har gjort med å opprette Pancreaskreft Nettverk Norge og KNEP, har vært utrolig viktig for norsk forskning på bukspyttkjertelkreft. Og økt forskningsaktivitet er grunnlaget for at vi på sikt kan få bedre behandling, avslutter han.