Kostråd som kan lindre sykdoms- og behandlingsrelaterte problemer/bivirkninger

På denne sides finner du råd som kan hjelpe med å lindre bivirkninger.

Har du spørsmål angående pancreaskreft og kosthold?

Ta kontakt med klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Tofte på e-post.

Ingrid Tofte

Klinisk ernæringsfysiolog , fagrådet PKNN

r

NB!

Disse rådene er generelle for pancreaskreft pasienter!

Kostrådgivning varierer fra pasient til pasient og fra behandlingstype til behandlingstype.

Det er derfor ikke sikkert at alle disse rådene gjelder akkurat deg og vi anbefaler å ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (henvisning fra lege) ved store kostholdsendringer.

Kostråd som kan lindre sykdoms- og behandlingsrelaterte problemer og bivirkninger

Mange pasienter med kreft i bukspyttkjertelen opplever problemer/bivirkninger som dårlig matlyst, vekttap, smaksforandringer, forstoppelse, diaré, luftproblemer, utmattelse, mm., spesielt i forbindelse med behandling.

Disse problemene kan både oppstå før, under og etter diagnose og/eller behandling.

1: Dårlig matlyst og vekttap

Ved sykdom er det normalt å oppleve dårlig matlyst. Dette betyr lite når sykdommen varer over kort tid. Ved langvarig sykdom kan imidlertid dårlig matlyst føre til at kroppen ikke får nok av de nødvendige næringsstoffene. Dette kan føre til vekttap, dårlig allmenntilstand og svekket immunforsvar. For å motvirke dette er det derfor viktigere at du spiser enn hva du spiser.

Vekttap er et vanlig problem for pancreaskreft pasienter, og kan både skyldes selve kreftsykdommen og problemer og plager i forbindelse med behandlingen. Pasienter med uhelbredelig sykdom har ofte vekttap som skyldes selve sykdommen. Dette er et komplekst problem som kalles kakeksi. Les mer om kakeksi her:

Ta kontakt med lege for å høre om fordøyelsesenzymer og/eller appetitt-stimulerende medikamenter kan være nyttig for deg.

Vitaminer og mineraler

Om en spiser lite og har dårlig opptak av næringsstoffer kan vitamin og mineralmangel forekomme. Dårlig opptak av fett i tarmen gir ofte diaré, og kan i sin tur gi mangel på kalsium, jern, sink og fettløselige vitaminer som A, D, E og K. Snakk med legen din og be om en vurdering av om du kan ha behov for tilskudd av vitaminer og mineraler. Det er ikke anbefalt at du tar tilskudd på egen hånd. Noen ganger kan kosttilskudd gjøre mer skade enn nytte. For eksempel kan store doser av enkelte antioksidanttilskudd, også vitaminer og mineraler, kan for eksempel redusere behandlingseffekten av cellegift og stråling.

NB! Har du kjent hjerte-kar-sykdom, høyt kolesterol eller tidligere hatt problemer med gallesteinsanfall? Da kan det hende at du må tenke på valg av type og mengde fett. Snakk med legen din for å finne ut om det er nødvendig.

Råd ved dårlig matlyst

  • Små og hyppige måltider; spis gjerne 6-8 små måltider i løpet av dagen.
  • Spis matvarer med mye energi og protein per gram (energi- og proteintett kost).
  • Berik det du spiser ved hjelp av fløte, melk, rømme eller crème fraîche i saus, grøt, suppe, kakao, omelett, kake, røre, osv.
  • Ost på grateng, pizza, ostesmørbrød, pasta, grønnsaker eller i hvit saus.
  • Olje i dressing, grøt, yoghurt, saus og ekstra i matlagingen. Tips: soyaolje og rapsolje har relativt nøytral smak.
  • Ekstra lag med margarin eller smør på potet, i potetstappen, på kokte grønnsaker, i grøt, på brødmat, pasta, osv.
  • Eggeplomme i sauser, potetstappe eller grøt.
  • Næringsrik drikke; drikk gjerne juice, brus, saft, melk, biola, smoothie, kakao med krem, osv.
  • Næringsdrikker; energi- og proteinrike drikker med mange ulike smaker. Fås kjøpt på apoteket. Snakk med legen din om resept på dette.
  • Drikk rikelig, ca. 2 liter væske hver dag, men om du har dårlig appetitt er det lurt å unngå for store væskeinntak før og under måltidet da det kan gi metthetsfølelse.
  • Spis langsomt og tygg maten godt
  • Lett fysisk aktivitet før måltider stimulerer appetitten. Det er anbefalt minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag.
  • Spis gjerne sammen med andre

Råd ved dårlig matlyst og vekttap:

Kreftforeningens råd:

https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/mestre-livet-med-kreft/kosthold-og-kreft/vekttap/

Tips til hvordan du enklere kan få i deg mer energi per gram matvare:

Eksempler på matvarer som anbefales til berikning og gir ca. 100 kcal:

  • 1 ss smør, olje eller majones, eller
  • 2 ss kremfløte, rømme eller creme fraiche, eller
  • 2 ss sukker, honning eller sirup 

Eksempler på matvarer som gir tilsvarende mengde energi som 2 brødskiver med margarin og pålegg (ca. 300 kcal):

  • 1 næringsdrikk kjøpt på apotek
  • 1 grillpølse i brød med ketchup og sennep
  • ½ liter sjokolademelk (Litago)
  • 6 ruter melkesjokolade
  • 15 biter smågodt
  • 10 valnøtter
  • 2 smultringer
  • 2 medisterkaker

Tips til hvordan øke energi-inntaket til hvert måltid:

  • Brødmat: på brødskiver, kjeks, knekkebrød, kavring eller flatbrød bør du bruke et godt lag med myk margarin/smør.Bruk rikelig med pålegg og kombiner gjerne flere påleggstyper på samme skive (f.eks. egg, skinke og rekesalat, italiensk salat og kjøttpålegg, ost og skinke, makrell i tomat og majones, roastbiff og remulade, avokade og skinke, osv.). Tips! Pynt på brødskiva setter en ekstra spiss på måltidet
  • Kornblandinger: tilsett beriket melk, yoghurt, sukker, honning, syltetøy, frukt, nøtter, osv.
  • Grøt: ønsker du grøt i stedet for brød til et måltid bør du lage denne med beriket melk. Det finnes også ferdigkokt grøt som du kan kjøpe i butikken (Risgrøt, rømmegrøt). Sukker, sirup, rømme og honning på grøten gir ekstra kalorier.
  • Middag: middag kan serveres i mange ulike varianter. Man trenger ikke nødvendigvis lage middagen selv. I butikken er det et rikelig utvalg av ferdigretter. I tillegg synes ofte familie, naboer og venner det er hyggelig å ha med seg mat eller hjelpe til med handling. Man kan også få hjemkjørt middag. Middagen behøver ikke nødvendigvis være varm, det kan like gjerne være en kald tallerken med f.eks. potetsalat og spekemat eller en salat med god dressing.
  • Dessert: bruk gjerne dessert etter middagen. Hvis en to retters middag blir for mye, kan desserten spises som eget måltid litt seinere. I butikken er det et stort utvalg i ferdige desserter, mange er også i porsjonspakker. Tips! Har du ikke lyst på noe søtt til dessert, kan ost og kjeks være et alternativ.

 

Eksempler på lettvinte middager:

  • Grøt (risgrøt, rømmegrøt, fløyelsgrøt, semulegrøt, havregrøt på melk)
  • Ferdige middager i kjøledisk (div. varianter i porsjonspakker, varmes i mikrobølgeovn eller gryte)
  • Ferdige middager i frysedisk (f.eks. pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza, fylt fisk)
  • Hermetikk (lapskaus, joikaboller, spaghetti, sodd)
  • Omelett
  • Rett i koppen potetstappe (tilsett smør/margarin/olje) og ha gjerne revet/høvlet ost over eller litt spekemat til
  • Bakt potet med margarin/smør, revet ost, skinke/bacon og rømme.
  • Suppe. Velg helst kremede supper. Suppen kan tilsettes litt fløte, rømme eller revet ost. Eks. suppe med næringsdrikk: 1 pose Rett i koppen-suppe røres ut med 1,2 dl kokende vann. La suppen svelle et par minutter og rør inn 1 dl Fresubin 2 kcal neutral fibre.
  • Salat med en god dressing (olje, majones, rømmedressing). I salaten kan man gjerne bruke f.eks.: egg, reker, tunfisk, skinke, ost, kylling, avokado, oliven, fetaost, krutonger
  • Potetsalat (gjerne ferdigkjøpt) med spekemat. (f.eks. fårepølse, fenalår, morrpølse, salami, spekeskinke).

2: Smaksforandringer

Forandringer i smak og lukt er vanlige problemer, spesielt i forbindelse med cellegift. Noen synes at maten smaker for strekt, for salt eller for søtt. Andre opplever metallisk smak eller ingen smak i det hele tatt. Årsaken til endret smak er ikke kjent.

Råd til hvordan håndtere dette problemet:

  • Fokuser på den maten som smaker best
  • Forsøk mat som du vanligvis ikke spiser eller liker – med endret smak kan dette fungere bedre
  • Bruk bestikk i plast for å redusere metallsmak
  • Du må kanskje krydre maten din mer, mindre eller annerledes enn tidligere
  • Tilsett noe søtt hvis maten smaker for salt
  • Tilsett salt, eddik eller sitronsaft hvis maten smaker for søtt
  • Mariner kjøtt i fruktjuice hvis det smaker for sterkt
  • Spis kylling, fisk, bønner og/eller linser i stedet for kjøtt
  • Spis romtemperert mat – varm mat kan oppleves å ha sterkere smak og lukt
  • Tilbered maten i god tid før måltidet for å redusere ubehag av lukter når du spiser
  • Skyll munnen før måltidet med lunkent saltvann. Tips! Løs opp 1 ts vanlig salt i 1 liter vann!
  • Pass på munnhelsen: bruk tannkrem med mildt såpestoff (aktuelle tannkremer: Zendium og Sensodyne)
  • For å stimulere spyttproduksjonen og lindre ubehag kan du: suge på isbiter, tygge ananas, frosne bær, C-vitamin tyggetabletter og drikke vann med litt presset sitron

3: Forstoppelse

Forstoppelse kan ha mange årsaker. En viktig årsak i forbindelse med kreft er bruk av medikamenter som smertestillende og fordøyelsesenzymer. I slike tilfeller er det nesten alltid nødvendig med et avføringsmiddel for å holde tarmen i gang!

Tips til hvordan redusere/unngå forstoppelse:

  • Drikk 2-3 liter væske om dagen
  • Drikk mye vann!
  • Sviskejuice og varme drikker som kaffe og te kan også stimulere magen
  • Drikk gjerne sure melkeprodukter (Biola, Kefir, Cultura, yoghurt, osv.)
  • Vær aktiv og i bevegelse!
  • Ha regelmessige toalettvaner
  • Tilfør gradvis mer fiberrik mat. Fiber binder væske i tarmen og bløtgjør tarminnholdet. Det er derfor viktig å drikke mye væske, ellers kan mye fiber forverre forstoppelsen. Fiberrik mat vil si grovt brød (dvs. brød med 3 (>50% sammalt mel, hele korn og kli) eller 4 (>75%) røde felt i brødskalaen), grove knekkebrød, grov kornblanding, havregryn/havregrøt, grønnsaker, bær, frukt, fruktkompotter, fiken, rosiner, aprikoser, svisker, osv.

4: Diaré

Mye plaget med diaré, tarmgass, magesmerter og oppblåst mage? Dette er noe pancreaskreft pasienter ofte opplever.

Det kan være mange årsaker til problemet:

  • Medikamenter
  • Bakteriell infeksjon
  • Ødeleggelse av tarmveggen
  • Hormon produserende svulst
  • Inflammasjon eller sår i magesekken

Råd til hvordan redusere/unngå diaré:

    • Ta kontakt med lege om behov for fordøyelsesenzymer og andre anti-diaré medikamenter
    • Spis små og regelmessige måltider
    • Drikk masse væske!
  • Erstatt tap av elektrolytter med f.eks. varm buljong eller suppe (med salt), salte kjeks eller sportsdrikker med elektrolytter.
  • Ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog og forhør deg om det er noen matvarer du bør redusere/øke.

 

5: Luftproblemer

Tarmgass er et vanlig problem ved pancreaskreft, særlig etter operasjon.

Visse matvarer kan være mer gassdannede enn andre:

  • Drikker med kullsyre
  • Matvarer, godteri og tyggegummi som er søtet med sorbitol eller andre søtningsstoffer
  • Kålgrønnsaker (brokkoli, blomkål, hodekål, rosenkål), bønner, linser, erter og løk inneholder alle karbohydrater som fordøyes av bakterier i tykktarmen, og gir som regel tarmgass (tips: kokte grønnsaker er bedre enn rå)
  • Større mengder frukt
  • Sterkt krydret mat

Andre tips for å redusere problemet:

  • Mange små regelmessige måltider
  • Prøv produkter som for eksempel Redugass og Minifom som fås reseptfritt på apotek

6: Kvalme og oppkast

Mange faktorer kan forårsake kvalme hos kreftpasienter, f.eks. cellegift, strålebehandling, forstoppelse, kreftsykdommen i seg selv, psykisk stress og engstelse. Oppkast følger ofte med kvalme, men oppkast kan også komme uten forvarsel. Bevegelse, aktivitet, det å spise, matlukt og tanken på mat kan av og til utløse oppkast. Etter episoder med oppkast bør en unngå mat og drikke til magen har roet seg (ca. 1/2 time).  Dersom en er kvalm kan det imidlertid være lurt å spise noe til alle måltider siden en også kan bli kvalm av å være sulten.

Tips til hvordan håndtere kvalme og oppkast best mulig:

  • Spis små og hyppige måltider
  • Spis normalt før du skal ha cellegift
  • Tørr mat f.eks. ristet brød eller kjeks før man står opp om morgenen eller før måltidet kan bidra til å dempe kvalme
  • Salt mat kan være bra f.eks., kaviar, salte kjeks og peanøtter. Andre foretrekker syrlig mat som sure agurker, syrlige drops eller yoghurt
  • Sterk matlukt kan utløse kvalme – la noen andre tilberede maten eller spis kald mat
  • Fet mat (f. eks fete oster og sauser) kan gi kvalme siden slik mat trenger lenger tid i magesekken (dette kan bidra til følelsen av å være oppfylt og utløse kvalme)
  • Drikke ved kvalme bør være klare væsker f.eks. isvann, iste, Farris, eplemost eller saft.  Ved oppkast bør en drikke minimalt til måltidene. Tørstedrikk bør inntas minst en time før eller etter måltidet.  
  • Unngå ”favorittmat” når du er kvalm fordi en senere kan utvikle aversjoner mot mat som en spiser når en er kvalm eller kaster opp
  • Prøv peppermynte- og ingefærte for å redusere kvalme
  • Ta kontakt med lege om kvalmereduserende medisiner, spesielt i forbindelse med cellegift

7: Utmattelse / ”fatigue” 

I forbindelse med pancreaskreft er det vanlig å føle seg utmattet eller veldig trett. Et annet begrep som ofte er benyttet er ”fatigue”. Endring i kosthold er nødvendigvis ikke nok, men her er noen tips som kan bidra til at du håndterer problemet bedre:

  • Små og hyppige måltider hver dag
  • Måltider som er lette å tilberede + lette å tygge
  • Nok væske
  • Koffein kan gi en oppkvikker, men mange opplever at de blir trettere etterpå
  • All slags fysisk aktivitet er bra. Et mål kan for eksempel være å gå minst 30 minutter per dag. Det trenger ikke å være sammenhengende men en kan dele det opp i 5 eller 10 minutters økter.
r

NB!

Disse rådene er generelle for pancreaskreft pasienter!

Kostrådgivning varierer fra pasient til pasient og fra behandlingstype til behandlingstype.

Det er derfor ikke sikkert at alle disse rådene gjelder akkurat deg og vi anbefaler å ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (henvisning fra lege) ved store kostholdsendringer.

For mer nyttig informasjon om pancreaskreft og kosthold

Har du spørsmål angående pancreaskreft og kosthold?

Ta kontakt med klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Tofte på e-post.

Ingrid Tofte

Klinisk ernæringsfysiolog , Universitetet i Oslo